Jeg elsker dem. Og trær. Hvis en virkelig ønsker å ta inn over seg hele den fantastiske jorda vi lever på, opplever jeg at det ikke finnes noen bedre måte å erfare denne kontakten på enn å gå barbeint ut i hagen og sanke det som finnes der til mat. Til te og til salat. Til pai og til pesto. Til krydder og suppe og alt annet godt en kan tenke seg.

​

Jeg var ganske heldig, for både bestemoren min og moren min var interessert i den ville maten. Jeg fikk ofte servert brenneslesuppe da jeg var barn, og vennene mine kan fortelle at det er noe av det de husker best fra besøk hos meg. Det gjorde at jeg fattet interesse for de ville vekstene i ung alder, selvom jeg som de fleste andre mistet interessen en gang i ungdommen. Det som var digg er at i det jeg flyttet ut av byen igjen så kom interessen tilbake for fullt. Det har ført meg til det nydelige huset i skogen hvor jeg bor nå og trives utrolig godt, med spiskammerset rett utenfor døra. Heldige meg!

​

Det er alltid tid for å sanke og tørke og leke på kjøkkenet. Jeg håper du kan tenke deg å være med!

​

Her er noen bilder fra sanking, fra hagen og skogen jeg elsker, og fra kjøkkenet hvor magien skjer:)

​

Granskudd, prikkperikumolje, ramsløksmør, villvekst salat, burot ryllik og prikkperikum røkelse, traktkantarell og piggsopp, skvallerkålpesto og tisteljuice