Da jeg var liten var min store heltinne Ravnejenta, hun i bøkene om Sigurd Dragedreper. Hun levde i skogen og hadde en ravn hun kunne snakke med, og hun var kyndig i både magi og legende urter. Jeg elsket henne, og jeg løp rundt i skogen hjemme, sanket urter og ønsket å være akkurat som henne.

​

Da jeg ble ungdom og begynte på videregående møtte jeg Renate Elida, og det var full klaff med en gang. Vi var interessert i de samme tingene, og det tok ikke lang tid før vi hadde begynt å lese om wicca og ble interessert i hekser. Vi begynte å lage egne ritualer etter inspirasjon fra bøker, holdt på med runer og tarotkort, og etterhvert begynte vi å lete etter andre med samme interesse. I tyveårene dannet vi sirkel med andre hekser, men etterhvert som jeg nærmet meg 30 var det dagliglivet og jobben som fikk mesteparten av min tid.

​

Da jeg fylte tredve og fikk barn dreide interessen seg mer inn på barneoppdragelse, og hva som var sunt og ikke sunt, økologisk mat og tøybleier. Samtidig hadde vi flyttet, og jeg hadde fått ny jobb med høy stressfaktor. Det ble en stressende tid etter at permisjonen med første barn var over. I tillegg hadde han store søvnproblemer, og ingen kunne hjelpe oss med å forstå hva det var som var galt. Vi lette høyt og lavt for å finne løsninger, men vi fant ikke ut hvorfor han ikke klarte å sove.

​

I jobben var jeg såpass stresset at da jeg var gravid med barn nummer to fikk jeg kramper og det var fare for spontanabort. Jeg hadde jobbet lange dager, med lang reisevei og hadde allerede et barn som var syk og ikke fikk sove. Jeg ble sykemeldt resten av svangerskapet. Da vår andre sønn kom til verden begynte det på akkurat samme måte. Gråt og gråt og ingen søvn. Denne gangen fikk vi heldigvis hjelp! Det viste seg at han hadde kiss/kidd, altså problemer med feilstilling i nakken, og ettersom symptomene var like fikk selvfølgelig vår eldste sønn også oppfølging på det. Dessverre var søvnmønsteret satt, så selv om smerten ble borte fortsatte søvnløsheten.

​​

Da permisjonen med andre barn var over sa det bare stopp. Jeg forsøkte å begynne i jobb igjen, men alt bare raknet. I parforholdet hadde vi slitt en stund, og der var det også kommet helt til bristepunktet. Vi gikk fra hverandre, og solgte det som en gang hadde vært drømmehuset. Jeg satt igjen ganske utslitt og tom.

​​

Det var en tøff tid. Jeg var utbrent og ikke fungerende. Jeg klarte ikke jobbe, jeg hadde insomnia og var kronisk utslitt og sint. Men så kom det jeg føler kanskje er "gjennombruddet". Jeg har alltid hatt god kontakt med jorda, og det var det som var en av tingene som ble borte da jeg ble utbrent. Jeg glemte rett og slett hvor viktig den kontakten er for meg, for at jeg skulle holde meg frisk og for å være glad og ha overskudd i hverdagen. Så kom jeg da til dette vendepunkt. Jeg var på mitt mest slitne og depressive. Jeg var sykemeldt, men klarte likevel ikke å finne hvile og ro. Så en dag kom jeg på det. Det var tidlig om våren, fuglene hadde begynt å synge, solen skinte og tælen var gått i jorda. Så denne dagen, istedenfor å gå inn å prøve å legge meg igjen for nok en nytteløs "hvile økt", gikk jeg ut i hagen i stedet. Jeg la meg ned på jorda, og for første gang på mange år følte jeg roen og hvilen komme. Jeg gråt. Det tok fortsatt lang tid før jeg var i vater igjen, men dette var øyeblikket hvor jeg følte at det snudde, at jeg skjønte at det skulle gå bra.

 

Litt flaks skal man jo også regne med, og heldigvis for meg ble det en stilling ledig på det lokale biblioteket. Jeg er utdannet litteraturviter, jeg søkte og jeg fikk en 50% stilling som barne- og ungdoms bibliotekar. Det er en jobb jeg fortsatt elsker, og sakte kunne jeg begynne å bygge meg opp igjen.

​

På denne tiden ble også interessen for det spirituelle vekket igjen. Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne. Jeg forsøkte å håndtere søvnløsheten og utbrentheten ved å gå til forskjellige healere, leger og behandlere, for jeg var langt inne i en slags tåke og følte meg ikke frisk. Det var jo heller tydelig ikke bra for noen av barna mine, og at vi fortsatt ikke sov slo oss ut og kvalte livsgleden i vår lille familie. Jeg var på relativt desperat søken etter noe som kunne hjelpe oss. Jeg begynte å finne tilbake til runene, og jeg og Renate Elida begynte å gjøre ritualer igjen. Vi fikk kontakt med flere i det alternative miljøet igjen også. Så gikk vi på alternativmessa, og der fant Renate Elida et kurs hun ville ta med Pål-Esben Wanvig. Jeg følte meg ikke spesielt trukket mot det, men jeg tenkte det var greit å være med på. Lite visste jeg om hvilken oppvåkning det skulle bli.

​

Jeg har alltid vært relativt sensitiv, både på den positive og på den litt slitsomme måten. I positiv forstand er jeg relativt empatisk og våken for det andre går igjennom. På den mer slitsomme siden har jeg opp igjennom livet brukt mye tid på å tenke på hva andre mener om meg, og å ta inn over meg ting folk sier. Jeg har slitt med laber selvtillit, og vært veldig selvbevisst. Jeg har som sagt slitt med søvn og sinne (innimellom har jeg tenkt at jeg må være født halvt lemmen). Jeg er relativt perfeksjonistisk og selvkritisk anlagt, og har også vært mye avhengig av andres meninger om meg for å skape meg den selvtilliten jeg har manglet. Derfor har jeg også ofte sagt ja når jeg egentlig burde sagt nei, eller tatt på meg mer enn det jeg egentlig har krefter til.

​

Så kommer jeg på kurs med Pål-Esben og får plutselig verktøy til å håndtere alle disse tingene. Og ikke nok med det. Jeg lærer hvordan jeg kan fylle meg selv med energi, og jeg merker med en gang stor forskjell på energinivået mitt. Med søvnen tar helbredelsen lenger tid både for meg og for sønnen min, men sakte men sikkert med healing og mye innsats blir livet bedre.Og vi sover! Jeg lærer meg å si nei når jeg mener nei og ja når jeg mener ja takket være veiledningen. Så blir det mer tid til det jeg syns er spennende og som jeg koser meg med. Ikke eksploderer jeg like ofte heller.

​

Jeg vil lære mer! Jeg melder meg på grunnutdannelse i sjamanisme med samme lærer, og det er som å komme hjem. Her er det jeg har lett etter, her er det! Jeg fylles med en utrolig glede. Livet mitt er fortsatt slitsomt. Jeg har flyttet igjen, to ganger, men sakte men sikkert begynner jeg gjennom veiledning og gjennom det jeg lærer å forstå hva jeg vil. Og hvorfor jeg er her. Og ikke minst hvordan jeg har lyst til å leve livet mitt, det beste livet jeg kan tenke meg.

​

Nå har jeg tatt utdannelse som sjamanlærer. Det har jeg brukt de siste 10 årene på. Jeg har siktet meg inn på det livet jeg ønsker meg, bygget stein for stein, og det er blitt helt fantastisk. Jeg bor sammen med kjæresten min i et hus i skogen. Jeg skaper en hage akkurat som jeg har ønsket meg, og jeg får jobbe med det jeg elsker sammen med min beste venninne. Jeg får hjelpe folk med å finne tilbake til seg selv, og til det livet de ønsker seg. Jeg får leve etter syklusene, etter solens og månens gang over himmelen, med urter, hage, ville vekster, trær, dans og dele hele denne herligheten med de menneskene jeg elsker. Jeg har glade friske barn som trives, og jeg sover godt. Hva mer kan en ønske seg.

​

Jag vil tacka livet som svensken sier, og kanskje får jeg møte deg også. Jammen er jeg heldig<3

​

​

Klem fra

Ylva Karin<3

​