Det bruser litt ekstra i alle delene av livet om dagen. Det har akkurat vært en helg med introduksjon til Seid i Huldrehagen, og sangen bruser i meg akkurat som våren. Jeg føler meg så heldig! Under kurset hadde jeg en helt fantastisk opplevelse med en Osp, som jeg har lyst til å dele.
Jeg er jo i overkant glad i trær, og å sitte under et tre med ryggen inntil stammen med lukkede øyne gir meg så mye glede og overskudd. På samlingen var en av oppgavene å gå ut i skogen, finne et stille sted og gjøre det som kalles en eneseid, altså å synge seg inn i en slags tilstand av tilstedeværelse. Jeg ble ledet til en nydelig Osp, og satte meg der. Jeg lukket øynene, og sang. Jeg kunne kjenne jorda under meg og trekronen over meg, og de sang de også. Jeg fikk være med hele veien, strekke meg ut sammen med treet. Da jeg åpnet øynene kunne jeg se bekken som rant forbi. En betraktning som en jeg kjenner delte med meg for noen dager siden, kom tilbake. Renner livet oppover eller nedover elva? Går vi mot fjellet hvor kilden er, eller mot havet hvor alt løses opp?
Jeg stod med ryggen mot treet og følte livstråden strekke seg ut sammen med elva. Her jeg står er nå, det som renner forbi meg blir til min fortid, det former seg ut i fra hvordan jeg tar i mot det. Vannet lar seg forme, vannet husker. Og jeg søker oppover, mot strømmen, som en laks, mot det som skal komme. Det kommer uansett. Renner på, forbi meg, og måten det går forbi meg på blir en del av hele. Av alt. Av den felles erfaringen det er å være til. Sånn er det for alle. Det vi møter og hvordan vi tar i mot de utfordringene, gledene, sorgene og alt det livet inneholder, former vår opplevelse av livet. Former oss. Og helheten. Livet lever oss, og vi flyter med. Men hva vi sender videre nedover elva til det felles havet, er det vi som bestemmer med reaksjonene, følelsene og tankene våre.
Jeg innser igjen at jeg har lyst til å skape det vakre, og at det vakre? Det er alt.
Etter helgen har det gått i ett. Det er vår og vårrengjøring og hele kjelleren i huset er ryddet og klar. Livet leves i det som er hverdagen. Livet er ikke senere, det er nå, og akkurat nå er jeg utrolig glad for sola som varmer, og at Falken har åpent i påsken siden bilen har mistet evnen til å gire. LIVET altså. Livet. Og vi flyter med videre, og snart, snart, er det tid for å gå barbeint i gresset<3