top of page

Tanker om stillhet


Noen ganger lurer jeg på hvorfor vi mennesker er så redd for stillhet. Samtidig lengter vi etter den. Vi leter etter den i meditasjon, i rolige turer i skogen, men om det blir for mye av den blir vi redde. Det kan bli FOR stille.


Så gikk det opp for meg her jeg satt en morgen og tenkte på nettopp dette med stillhet. Både før og etter store ulykker f. eks blir det stille. Altså; først blir insektene borte. Så fuglene. Så kommer stormer, sinne, følelser, tornadoer og flom. Så blir de utslitt. Orker ikke rase mer. Og det som er igjen er stillheten.


Og vi er redde for den. For det betyr at noe har gått for langt. I livet er vi redd for å bli stille, å ikke snakke, å ikke fylle stillheten med noe. Likevel elsker vi stillheten i skogen om vinteren, men er redd for den likevel. Det må ikke være stille for lenge. Da blir vi ukomfortable. Som med mørket.

Men som vi vet finnes egentlig ikke stillhet. For det er en summing som går gjennom universet. Som forplanter seg og vibrerer alt til liv. En lav liten summing som vi kun kan høre hvis vi blir stille nok. Tør å åpne oss for det tomme summende rommet.


Men i vårt menneskelig liv kan stillhet også være straff. Å bli stille kan bety "Jeg bryr meg ikke om deg". Å bli ignorert kan oppleves verre en kjeft og de verste hetsende ord. Men stillhet kan også være godt. Noen ganger finner vi mennesker som det er godt å være stille sammen med. Som det er godt å lytte til den stille summingen sammen med. Det er noe av det vakreste som finnes. Så stillhet er så mangt. I dag er det også noe som er vanskelig å finne. Vi må oppsøke det aktivt. Selv i skogen kan vi høre suset fra en 4-felts motorvei på lang avstand. Vi må oppsøke. Akkurat som vi må oppsøke mørket for å oppleve at det finnes lys i det. Det blir aldri helt mørkt.


Og mørket er så vakkert. Stjernefylt. Det er en balanse i det hele, mellom lys og mørke, stillhet og lyd. Akkurat nå er vi i den mørkeste og stilleste delen av året: Vinteren. Og det er bare å nyte den mens vi kan. Det er ikke en straff, men en stor gave dersom vi klarer å ta i mot den. En omfavnelse fra Moder Jord til oss alle.

70 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page