Søk
  • Ylva

Frø i ben og armer!


I fjor vår var jeg på kurs med fabelaktige Linda Jolly. For de som ikke vet om henne enda, hei guru for ei dame som kan det meste om alt av dyrking! Vel, uansett. Hun åpnet kurset med å si noe sånt som; hva er det vi spiser? Tjaaaa, vi kursdeltakerne tenkte og begynte å ramse opp. Så sa hun; hva er det laget av? Æææææ... Og overraskende nok (mulig jeg er litt treig som ikke har tenkt på det før) så var svaret nesten entydig; FRØ! Ernæringsgrunnlaget i verden er korn, mais, hvete, ris, hirse, quinoa. Nøtter er frø. Bønner er frø. Olje er frø. Krydder er frø. ALT vi spiser er frø.

Det var da det gikk opp for meg. Vi har frø i ben og armer! Og det er frøene som sikrer oss mat. Som sikrer barna mine en fremtid, og alle andre på dette merkelige luftskipet vi kaller jorda, et godt liv. Uten frø, ingen mat. Ingen nytelse. Inget liv. Wow. Min lille verden stod stille i omtrent et sekund, og aksen min bikket litt over til den ene siden. Jeg tror ikke min verden blir helt den samme igjen etter akkurat det. Og det er det som er så deilig med alle gode lærere. At de kan gjøre det. De kan forskyve verden en smule, så den endrer retning. Endrer forkus. Endrer mening. For alltid.

Og det var akkurat det som skjedde. I det øyeblikket. Hun sa også en annen ting som gjorde utrolig stort inntrykk; "Å holde en neve jord" - en skulle fra gammelt av gi videre bedre jord enn da en overtok gården. Og det er det jeg føler mangler nå. Vi glemmer at vi skal gi videre en bedre jord enn den vi overtok. Med frø og natur i overflod.

Når jeg sitter og skriver nå, kjenner jeg at jeg blir overrasket over meg selv. Jeg trodde jeg skulle skrive en morsom liten tekst om hvordan vi spiser frø. Men det er så alvorlig for meg. Kanskje for alvorlig, det som skjer i verden i dag. Hybrid frø. Gen-manipulering. Gjennom mine egne små kjøkkenhage-eksperimenter har jeg jo fått se med egne øyne at det egentlig er nok. Det er overflod. Det er bare å vekke den til live fra kjøleskapsdøden til og med! Vi trenger ikke presse, stresse og manipulere for å overleve. Det er egentlig nok. Til alle. Allerede. Men det krever endring, og endringsvilje er det en annen av de dyktige og inspirerende lærerne mine, Pål-Esben Wanvig, som har snakket mye om. Viljen og evnen til endring. Men det er en annen blogg-post verdig.

Så frø. Frø i ben og armer. For kroppen vår er vår egen lille del av jorda. Den vi skal ta vare på. Fylle opp med det beste, så vi kan holde oss friske, sunne og glade. Vår egen lille flik av universet å dyrke tanker og drømmer i. La de gode frøene spire inni hodet vårt så vi kan vokse til trær. Jeg leste en kort tekst av en buddhistisk munk tror jeg, og den sa noe sånt som; hvordan forholder trærne seg til hverandre? Tror du et tre dømmer et annet for å være lavere, bredere, eller mer buskete? Hvis alle var mer som et tre, og så på andre mennesker som resten av skogen, ville verden vært et bedre sted.

Så fyll opp med gode frø. Både i kroppen og i hodet, voks som et tre, strekk mot lyset, og se skogen for bare trær, akkurat som den er, så blir verden sakte et bedre sted å leve. For alle.

Hurra for frøene!

23 visninger
  • Instagram
  • Facebook Social Icon

Følg meg

 

©2020 Ylva Linnestad