top of page
Forfatterens bildepost6395

Å bruke sin stemme


Om det er en ting jeg har syns er vanskelig i løpet av livet så har det vært å finne og bruke min egen stemme. Ikke bare rent fysisk, men også i betydningen tørre å si fra. Akkurat nå virker det som om det er en stor bevegelse i verden som holder på med nettopp dette. Å finne sin stemme. Å tørre å si fra. Men på meg så kan det virke som om det er noe i denne bevegelsen som mangler innimellom, nemlig evnen til vennlighet. Det er kanskje litt brennbart dette her, men jeg har allikevel lyst til å ta det opp.


På meg virker det som om det i det siste er blitt en nesten for sterk motpol til den tidligere tvungne tausheten. Det er akkurat som om siden så mange har følt seg tvunget til taushet tidligere så skal det nå ropes. Skrikes. Men jeg mener av hele mitt hjerte at det finnes andre måter å si fra på. Måter som skaper broer isteden for veisperringer med roperter på hver side og piggtråd i mellom.


For hvor ble det av vennligheten? I debatter og innlegg. Hvor ble det av evnen til å lytte til andres ståsteder på en respektfull måte? I dag er vi opplært til at den som roper høyest får og at den som tar til seg og vurderer andres utsagn er svake. Jeg mener det motsatte. Den som er åpen for å lytte, for å ta i mot det som blir sagt, vurdere det og så kjenne inn i seg selv om det resonnerer og om det har noe for seg er den sterke. Ikke den som skal "nedkjempe motparten". Å lytte krever tålmodighet. Å utsette reaksjonen vår krever disiplin. Å la det som blir sagt synke inn og ikke umiddelbart avvise det som usant i forhold til vår egen sannhet er klokt.


Og vi trenger denne klokskapen nå. Mer enn noen sinne. Vi trenger dialogen. Vi trenger å minne oss selv på at den andres stemme er et annet uttrykk for det skapende som beveger seg gjennom livet og gjør oss levende. Det krever mot å lytte. Spesielt når vi i dag setter så liten verdi på det. Vi setter verdi på det kanskje i beste fall når vi opplever det. Opplever et menneske som lytter til oss. Det er godt. Vi opplever oss sett. Hørt. Kanskje til og med forstått. Er vi i stand til å gi det samme tilbake til andre? Kan være et spørsmål å stille seg. Det gjør jeg jevnlig. For jeg er ingen ekspert i dette. Jeg må stadig ta meg selv i å komme med forhastede konklusjoner og påfølgende avvisning av det jeg er blitt presentert for som en annens sannhet. Det er en kontinuerlig øvelsessak.


Men det er verdt det. Det er her deler av vår egen autentiske stemme gjemmer seg. I stillheten vår. I reseptiviteten. Vi skal også heve stemmen mot urett, men vi trenger ikke å finne den på eller lete etter steder hvor vårt skrik er nødvendig.


Kanskje er det slik at flere burde gå ut og hyle i stormen. Det er en av de tingene jeg elsker spesielt om høsten. Å hyle med høststormen. Hvis jeg trenger det. Det er godt å bruke den fysiske stemmen vår til sitt fulle potensial! Det finnes så få plasser hvor vi kan det. Det er en av de tingene jeg tenker er veldig sunt med for eksempel konserter og fotballkamper. De gir oss lovlig mulighet til å uttrykke det fulle potensialet i den fysiske stemmen vår. Og det trenger vi. Det er også en del av oss.


Og her finner vi kanskje motsatsen til den for sterke stemmen. Den for store tausheten. Om vi bruker stemmen vår for kraftig i forhold til samfunnets normer og uskrevne regler da stemples vi raskt som gale. Om vi hyler ut på en restaurant eller på bussen. Da blir folk redde eller kanskje provosert. Vi tar oss til rette med stemmen vår, opptar pusterommet til andre. Og vi er mange mennesker i dag, mange som trenger plass. Jeg tenker ellers også at vi nå står foran en av de få mulighetene til fullt fysisk stemmeutløp i vår tid, nemlig 17. mai! Dette er nettopp et slikt nasjonalt rom for å bruke stemmen til det fulle. En ventil for stemmeutløp. Og det tror jeg er sunt. Så gå ut og rop hurra! For våren, for livet eller for hva enn det er du heier på.


For igjen så tror jeg på balansen. Vi må finne de rette utløpene for stemmen vår. Uten å sperre oss inne bak piggtråd av det ene eller andre slaget.

13 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page